Farvannet utenfor Lista kan se innbydende ut i godvær, men fyret sender sine varselblink utover en av seilskutetidas mest fryktede kyststrekninger. I 1781 var det f.eks. hele 8 skip som strandet i løpet av høsten.

Kravet om fyrlys ble først reist av byborgerne i Flekkefjord i 1789, og da planleggingen og utbyggingen av fyrvesenet kom i gang på begynnelsen av 1800-tallet kom Lista langt opp på prioriteringslisten. I 1836 kunne det første fyret tennes.

Det besto av et 34 meter høyt tårn i hugget granitt.

Etter hvert ble det et problem å kunne skille de enkelte fyrlysene fra hverandre. For å unngå forveksling ble det derfor reist ytterligere to fyrtårn på Lista i 1853. Ordningen med tre fyrtårn varte fram til 1872. Da hadde oppfinnelsen av de nye blinkapparatene gjort det mulig å skille de enkelte fyrene fra hverandre ved hjelp av ulik lyskarakter. To av tårnene på Lista ble derfor demontert og flyttet.

Lista fyrstasjon har også hatt tåkesignal og en signalstasjon (semafor) hvor fyrbetjeningen kunne sende meldinger til passerende skip ved å heise ulike flaggkombinasjoner opp i masten på vollen. Dessuten var tåkesignalene koordinert med radiofyret slik at skipene kunne beregne avstanden til land ved å ta tidsforskjellen mellom radiosignal og lydsignal.